Bryllupsfeiringen til kronprinsesse Victoria og Daniel Westling minner oss om følgende paradoks i moderne europeisk statsforvaltning: jo mindre politisk betydning, jo større seremonielle krav. Sant nok har monarkene alltid vært innsvøpt i et intrikat spinn av etikette og regler for alt fra antrekk, bordplassering, henvendelse, ekteskapsallianse, osv – et faktum Norbert Elias overbevisende vever in i sin teori om Sivilisasjonsprosessen. Dagens konger og dronninger er knapt nok regenter. Deres fordums makt er dem fratatt gjennom det sekulariserte folkestyret, men – ironisk nok – er ikke deres regalier omfordelt. Snarere tvert imot: deres apanasje og gaver er gitt på det vilkår at seremoni og dekor vedlikeholdes og presenteres. Herfra springer den knappe støtten fra folket. Dagens monarker går årlig kanossagang for folket, men – i kontrast til Henrik IVs botsskjorte – marsjeres det i pomp og prakt som paradegjess.
Monthly Archives: June 2010
Anteckningar för en ny bohemia
Möjligheten att bo billigt, ofta på rivningskontrakt, ofta rymligt, försvann i Malmö och Göteborg under 90-talets första år, då hade den livsstilen länge varit ett minne i Stockholm. Under åren som kom följde København efter med sin Bysanering, och Oslo har eftersläpande kommit att gå samma väg. Därmed försvinner även förutsättningarna för “det fria konstnärslivet”, så som det i de större städerna utspelat sig under mer än ett sekel. Med en sysslolös midsommarhälsning följer här några lätt ironiska reflektioner om saken, utifrån ett amerikanskt perspektiv, av poeten Dana Gioia, deltagare i New Formalism-strömningen innanför amerikansk poesi. Jag har sammanställt ett par citat ur essän “Towards a New Bohemia”, så det rör sig alltså om ett kortfattat collage, men andemeningen har knappats rubbats:
Halv maskin i sommar
Kära läsare! Under sommarmånaderna håller retrobloggen halv fart på maskinerna. Spridda inlägg är att vänta men vi återkommer därutöver med friska krafter i början av september. Under tiden är Aorta nr 26-28 under förberedelse. Innehåll och tema är ännu så länge hemliga, men Aorta fortsätter sin egen tradition av kulturhistoriska nyläsningar från ett variationsrikt men retrogardistiskt kulturanalytiskt perspektiv. Vi utlovar ett spännande nummer med huvudsakligen essäistisk inriktning, och passar samtidigt på att skifta grafisk utformning.
Die Meistersinger von Nürnberg og Retrogardismen
Etter å nettopp ha overværet den fremragende oppsetningen av Wagners Meistersinger på Gøteborgsoperaen må jeg spørre: finnes det egentlig noe klassisk-musikkverk som bedre presenterer det retrogardistiske budskap enn nettopp denne, komponistens eneste komiske opera? Foruten å presentere Wagners idealstat – hvor kunst er gravalvorlig hobby for enhver samfunnsborger og hvor kjærligheten aktes høyere enn penger og politikk – er verket en skildring av komponistens idé om kunstnerens høyeste vesen. Altså, ikke bare hva kunst består i, men hva som skal motivere de som utfører den. Meistersinger går videre enn Wagners andre, alvorlige, operaer, som utforsker kjærlighetens makt og vesen (Tristan, Tannhauser, Flygende Hollender) eller som mytografisk skildrer kosmiske krefter i samspill med psykologiske drifter (Ringen). Meistersinger gir Wagners svar på Montesquieus skisse over politisk styreform og styreformens prinsipp – mellom statsforvaltning og borgeres pasjoner. Den nürnbergske utopi befolkes av deltidskunstnere og håndverke og er slik sett selvforsynt både materielt og kulturelt. Marx’ samtidig formulerte passasje om hvordan mennesket under kommunismen vil leve et komplett liv som fisker på dagen, hyrde på ettermiddagen, og kunstkritiker på kvelden springer, tankevekkende nok, en lett i hu.