I den fjärde och avslutande artikeln i vår serie återblickar på året som gick har turen kommit till Tyskland och en betraktelse signerad poeten Klaus Anders.

Kulturåret 2009 – Tyskland

Nyheter som har begeistret meg i den tyske bokheimen i 2009 er en roman (som utgis egentlig i hausten 2008) og ei diktsamling.

Romanen Im Turm (Suhrkamp Verlag) av Uwe Tellkamp dreier seg om livssituasjonen til intelligentsija-en i Austtyskland medan de siste årene før jernteppet gikk i stykker. Den spiller først og fremst i en villestrøk i Dresden, husene forlengst i forfall, der romanpersonene bodde. Det skildres nedgangen av et samfunn og politisk system som aldri hadde plass for et lag som kalles Bildungsbürgertum. De musiserer, leser, snakker, driver med spesielle forskninger og hobbies, de bor nærmest i et elfenbeintårn, en nisje i systemet, maktløs og resignert. Romanen slutter med opprøret som fikk til følge murens fall.

Forfatteren Uwe Tellkamp, fødd 1968 i Dresden, hørte til denne samfunnslag som fremstilles i boken. Han er utdannet lege men bor nå som fri forfatter i Freiburg, Sørvesttyskland. Romanen fikk mange lovord og pris. Jeg synes den er veldig gripende og viser oss denne tiden presis og anskuelig.

Det som jeg ikke likte så godt er at forfatteren har satt en slags forløp i begynnelsen av hver kapittel der han lar strømme assosiasjonene. Slik semi-lyrisk uttrykksform finnes hit og dit i prosatekster i det 20. århundre f.e. i Virginia Woolfs The Waves. Etter mitt syn var det helt overflodig her. Hadde Tellkamp straffet teksten og hadde han klippet ut det siste kapittelet ville romanen ha blitt et meisterverk. Slutten går nemlig i stykker på samme maten som det politiske systemet, den taper form og fatning.

Den diktsamling jeg nevnte er en ny og (første gang på tysk) fullstendig oversettelse av Walt Whitmans Leaves of Grass, på tysk Grasblätter (Hanser Verlag). Lyrikeren og oversetteren Jürgen Brôcan (f. 1966) gjorde en framifrå job. Det var – skrev en kritikker – som om oversetteren hadde omsett diktene til Whitman 1 : 1 på tysk. Den tunge patosen som delvis finnes i de gamle oversettelsene er helt pustet ut. Whitman-resepsjonen i Tyskland begynte i 18-tallet og hadde et høydepunkt tidlig i det 20. århundret. Forholdet ble kjøliger med tiden og nå til dags er det vel ikke nettopp Whitmans stor begeistring for demokratiet som begeistrer leserne. Folkets forhold til demokratiet er pragmatisk og nøkternt, det finnes stort sett en aversjon imot hver sort av politisk entusiasme.

Klaus Anders

Klaus Anders är född 1952 och bosatt i Neuwied utanför Bonn. Till hans publikationer hör tre diktsamlingar, varav den senaste är Silbermanns Rosen (2009)