‘World Music’ fra den bolivianske barokken

I verket História de los Indios de la Nueva España, fra omkring 1530, beskriver Fra Toríbio de Benavente – en av Cortés’ tolv misjonerende fransiskanermunker – musikkopplæringen av indianske barn:

Det var litt av et syn å se den første mannen som tok seg av sangopplæringen. Han var en eldre prest som knapt kunne uttrykke ett ord på det indianske språk, og han snakket til de unge guttene som om han henvendte seg til en gruppe intelligente spanjoler. Vi som så det hele var fra oss av latter ved synet av de måpende guttene. Det utrolige var at, selv om ingen av dem forstod et ord den gamle presten sa, og selv om han ikke hadde med seg tolk, lærte de på kort tid hvordan de skulle synge slik presten anførte dem. I dag er flere av dem så dyktige at de selv dirigerer andre. Siden de er lærenemme og har utmerket hukommelse synger de fleste indianerne etter gehør og minne utenat. Det gjør derfor ingen ting om de mister noteheftet eller om det ligger feil veg på bordet!

Koloniseringen av det amerikanske kontinentet av Europeere, som daterer seg til det 16. århundret, hadde to ulike utspring. De nordamerikanske provinsene ble først inntatt av jaktmenn på utkikk etter dyrehuder som kunne friste det europeiske aristokratiets nysgjerrige smak for mote og bekledning, ved siden av noen rømlinger som forfulgte drømmen om religiøs frihet; sydamerika ble, på den annen side, inntatt av lykkejegere på kongelig utsending for å slukke de Europeiske monarkers tørst på edle metaller. Kolonistenes kjennetegn og fremgangsmåte var dertil ulik i nord og syd. Viktigere var det likevel at Nord-Amerika hovedsakelig ble besatt av Briter og Sydamerika av spanjoler og portugisere; Den engelske Krones fremstøt var utelukkende kommersielle mens iberernes både var kommersiell og misjonerende.

For alle sine overgrep og misgjerninger mot urbefolkningen ved spanjolenes hender var det mange papister som adlød Paul IIIs befaling om at indianerne var ”ekte menn” hvis sjeler kunne frelses. Misjonsposter lengst inne i den bolivianske jungelen ble spesielt gjenstand for Jesuittisk virksomhet der såkalte reducciones de indios ble etablert: disse var bosetninger der jesuitter og døpte innfødte sameksisterte. Så ufremkommelig langt inne i jungelen ligger disse utpostene at jesuittene opprettholdt sin misjonspraksis der i over hundre år etter at ordenen ble forvist fra spansk territorium av Carlos III i 1767!

Ved siden av de særegne misjonskatedralene (oppført på UNESCOs verdensarvs-liste i 1990) benyttet jesuittene seg av musikk til å spre troen blant de innfødte – en pragmatisk strategi i tråd med ordenens maksime om at ’målet helliger middelet’. Musikken fra misjonene hadde i dag vært tapt om ikke snartenkte prester – som forstod at forfølgelsen av jesuittene tilslutt også ville nå inn i dypeste jungel – hadde gjemt noter med musikk komponert ved misjonene. I løpet av restaurasjonsarbeid i 1970-årene avdekket den sveitsiske arkitekten og jesuittpresten Hans Roth 5000(!) sider håndskrevne noter bak panelet i tak og vegger i noen kirkebygg, anordnet for ettertiden bak dekket som en gang vibrerte til musikkens lydbølger.

Av kuriosa fra dette musikalske skattekammeret finnes musikk skrevet av komponister med både europeisk og indiansk opphav; italiensk-klingende geistlige operaer med libretto skrevet på det lokale språket Guaraní; og dansesatser med rytmer med opphav hos afrikanske slaver. De musikalske hovedtrekkene tilhører spansk-italiensk høybarokk, men bevisste valg ble åpenbart gjort for å tilpasse musikken lokal smak og intendert bruk. Instrumentene ble stort sett tilvirket på stedet under veiledning fra en kyndig europeisk instrumentmaker, dog måtte ofte substituttmaterialer finnes i jungelen – trompeter tilvirket av sammenrullede palmeblader er kun ett eksempel. Visse instrumenter ble likevel importert, slik som den strabasiøse ferden på 1000 kilometer et spesialbygget orgel ble fraktet over:

I alle disse byene kan allerede lyden av mine orgler høres. Jeg har laget haugevis med alle tenkelige instrumenter og lært de innfødte hvordan de skal spills på. Ikke en eneste dag går forbi uten lyden av sang i våre kirker

– Martin Schmid, 1744

Jeg poster her et musikalsk eksempel fra den bolivianske barokken som både i tekst og musikk uttrykker det unike blendeverket som utgjør den bolivianske barokken. En musikalsk helhet som kun kan oppstå under unike historiske vilkår, religiøse, etniske, imperialistiske, og estetiske. Den multikulturelle barokkmusikken fra de jesuittiske reducciones illustrerer at ekte idealistisk kunst oppstår best ved pragmatisk bestrebelse.

Fuera, Fuera! haganles lugar (Florilegium og Arakaender Bolivia Choir, Ashley Solomon (dir.)

Stykket Fuera, Fuera! Haganles Lugar (”Gjør vei, gjør vei! gi dem rom) er skrevet av Roque Jacínto de Chavarría (1688-1719), det uekte barnet til en mestiza (kvinne av indiansk-spansk opphav). Som syvåring ble komponisten innlemmet i Sucre-katedralens guttekor, en stilling han beholdt inntil stemmeskifte. Heretter viet han sin tid til instrumentale fremførelser og komposisjon.

Fuera, Fuera! er skrevet på et ”pidgin”-spansk som inkorporerer både indianske ord og bøyninger. Stykket består i en dialog, eller trostevling, mellom spanjoler (kor) og indianere (solister) (merk den etniske fordelingen mellom solister og kor!). Quechua-indianernes hypotetiske (metaforiske?) vandring mot jesusbarnet i Bethlehem skildres med overordnet budskap om alle menneskers likeverd foran Gud. En megetsigende språklig spøk i melodiens betoning er elegant komponert til å oppstå ved fremføring når spanjolene (koret) repeterer – og korrigerer – indianernes (solistenes) uttale fra ”… haganles LUgar!” til det riktige ”… haganles luGAR!

Alexander Z. Ibsen

Engelsk oversettelse ved James Middleton

Fuera, fuera! Haganles lugar,

que los Indios bienen, y no es novedad

Ha ha ha hay!

El que en el portal, la perdida Tubu, fuese a resollar.

Ademas, que al pesebre vino todo irracional!

Ha ha ha hay!

No borláis pastor Español mera

todos somos gente, hijos de el Adán

y la Niño todos veneron buscar!

Con perdon lo viste tambien animal

Boye, mula, ppisco, en Belen estar

Imaraicumarí

Gentes no aberan, hay tal, todos somos mondo


hijos del Adán, hay tal. No borláis reyendo con su

Dicen bien zagales degemos ya celebrar al Sol pues su

Claridad para todos nace Hermosa,

vella, lucida y sagaz

ha ha ha hay!

Ari, aricusichisum con música de cantar

A la Niño mas mijor que composo Trenedad

Achalay, achalay!

Ppatij ny pacsos perar, llaquij nij pacso llosar

Achalay, achalay!

Como es su Gloriadescanso sosiego i serenidad,

suspira y llora sin parar

Achalay, achalay!

Ay! Fuera, fuera! Haganles lugar!

coplas:

Quesas Neño sois la Dios, que la meramos quesas,

yo no he visto mas mui lindo como oste en la portal!

Achalay, achalay!

Es verdad como hermosura

del cielo de sus luces claridad!

Achalay, achalay!

Quesas Vergen la Maria son tu madre porque esta

mas mijor que mijorado como Sol un poco mas!

Achalay, achalay!

Nesedad es pensar que uviese otra de tan alta dignidad.

Achalay, achalay!

Make way, make way! Clear them a space!For the Indians are coming and it’s no surprise!

Ha ha ha hay!

He that in the stable the lost Tubu made to shine.

And so, we come to the manger crazy with joy!

Ha ha ha hay!

Don’t fool yourself – you’re only a Spanish shepherd – because we’re all folks, all children of Adam ,

And we’ve come to seek the Child.

After all, even the animals get to see him – Ox, mule, bird, all right there in Bethlehem,

And so, why?

Folks, don’t be ashamed, it’s enough! We’re all the world,

Children of Adam, it’s enough! Don’t fool yourselves,

you who rule over us. Say it well shepherds, for we say so

now to them we now celebrate the Sun in its clarity

born for us all in beauty; lovely, bright and wise!

Ha ha ha hay!

Yes, let us be happy with music to sing

To the child, better than that composed by Trenedad

Achalay, achalay!

Sadly he speaks hope, sadly weeping

Achalay, achalay!

See how in his glorious rest, serene and calm

he sighs and weeps ceaselessly.

Achalay, achalay!

Make way, make way! Clear them a space!

verses:

Maybe, Child, you’re the God that we’ve perhaps deserved,

I’ve never seen one so pretty as the one there in the manger!

Achalay, achalay!

It’s the truth that the beauty

of heaven lights up his eyes!

Achalay, achalay!

Maybe ‘Virgin the Mary’ is your mother because she’s

better, much better than the Sun, and even more besides!

Achalay, achalay!

It would be hard for you to find anyone better!

Achalay, achalay!

This entry was posted in Blogg.

Leave a Reply

Your email address will not be published.