I tomrommet mellom atomene i det svenske samhället

HokusaiDet er populært med gjengangere, zombier og draculaer om dagen. Man kan jo bare lure på hva slags livsfølelse dette beretter om. I Clemens Altgårds nye diktsamling er zombie-land det svenske sosialdemokratiet, som får en nyliberal twist. Diktene har også tatt inn sitt av moderne fysikk. Det ER som diktene oppholder seg i tomrommet mellom atomene. Som kjent møtes leppene som kysser aldri virkelig. Det er en illusjon. Dikteren prøver å holde fast på sanseopplevelsen, uten helt å tro på eksistensen av dem. Han vet vel, at uten dem er han ingenting. Verden er avfortryllet. Dette er entzauberung der Welt: «VIND: En morgon som den här./ Avförtrollad värld/ blanka ytor, räta vinklar./ Himmel som är blå och tom».

«Det blir en grå dag i går också», heter det i et annet dikt. Menneskene er ikke levende, men heller ikke døde. De befinner seg i en høyst ufruktbar mellomtilstand. Hvis dikteren er en sky, hverken lyner eller tordner han. Er det samtidens desillusjon som speiles i blikket hans? Fortvilelsen virker i det minste ekte, selv om dikteren lever et liv som ikke føles som hans. Her krydres det referanser til rock – og popmytologien, til gamle svart/hvitt filmer, og til Majakovskij og Nietzsche, men som om disse virker å be om unnskyldning for overhodet å ha blitt til. Men det finnes håp, en tro på det uventede og spontane kan fylle dikteren med forventning, og i noen fine linjer heter det: «I väggarnas ådrade trä/ ville jag skriva om hur/ något oväntat, det ett tu tre kan dyka upp/ ur obekant källa/ och skänka ett ögonblicks mening,/ likt krabban med klumpiga klor./ Konsten att dansa. Dansa sin konst».

Diktene utgjør en velbalansert blanding av litterært kunstspråk og hverdagsspråk. Dikteren har feeling. Som Nietzsche vil han ha bevisstheten til å danse. Men han har nok mistet troen på at det nytter noe særlig. Zombier er antagelig ikke særlig flinke til å danse. Ikke pingviner, heller, vil jeg anta. I et annet dikt er nemlig pingviner den foretrukne sammenligningen. Det er den svenske forstadens folk som beskrives. Fornuften er blitt totalitær. Og det kan synes som om det er en fornuft uten menneskelige kvaliteter. Da blir mennesker som tamme eller undertrykte skapninger, eller i verste fall udøde.

Som en vampyr stiger dikteren opp av sin kiste, og prøver å holde hodet på plass ved hjelp av realistisk skapte tanker.

Hverken dikteren er leseren får det lett i denne boken. Men som sagt: Dikteren vet å balansere ordene på en måte som gir diktene troverdighet.

Henning Næss

– –
Odöd
Clemens Altgård
Smockadoll förlag 2014
65 s.

This entry was posted in Blogg.

Leave a Reply

Your email address will not be published.