Den här presentations-sajten har – i likhet med vår tidigare tidskrift, Aorta – haft en inriktning på den korta essän, och mellan publicerade dikter har det varit glest. Här stod ändå en tolkning av en av den tyska expressionismens ledande poeter, Else Lasker-Schüler (1869-1945)  och här av den finska poeten Anni Sumari (f. 1965); Idag publicerar vi en ny dikt av en av sajtens fasta medarbetare, den norske poeten Henning Næss, “Sovende mennesker er som glassblåsare…”.

Sovende mennesker er som glassblåsere:
De blåser drømmene sine ut til store
gjennomsiktige former av smeltet søvn.
De blåser med spisse munner, med
sukkende munner, med tause intense munner.

De blåser drømmene sine ut til store
elegante former av håpefullt glass.
Og når de våkner står glasset der ett sekund
dirrende fullt av glede og musikk,
før hver bit forsvinner, som fantes de aldri.

Mennesker som sover er som glassblåsere:
De håper å få drikke sine egne drømmer,
breddfulle av lykke og evighet, men
glasset går i stykker, og drømmene
smuldrer bort som lyden av knust musikk.

Store vaser vokser ut av søvnen. Men vi
knuser stadigt hverandres forhåpninger.
“Ser du”, sier vi til hverandre, “det var bare
en tåpelig drøm”. Men glasset står der,
i søvnen. Breddfullt av betydning og evighet.