Stein Mehren har skrevet og publisert essays og kronikker i dagspressen like lenge som han har skrevet og publisert dikt. Nå har en del av essayene hans utkommet i et utvalg gjort av Eivind Tjønneland; “Stein Mehren/ Her har du mitt liv/ Utvalgte essays/ Aschehoug 2017”.

Dagboksnotatene og protokollføringen, for å låne et uttrykk av Jens Bjørneboe, til våre største åndspersonligheter er en helt uvurderlig kilde til kunnskap om deres innerste hemmeligheter og sjelsliv. Tenk bare på verk som Goethes memoarbok Diktning og sannhet, Emil Boysons Før sporene slettes og en klassiker som Marcus Aurelius’ Til meg selv, som vel i vid forstand har minnelser om dagbokgenren. Uavlatelig fører den edle filosofkeiser samtale med seg selv, grunner over menneskenes dårskap og ondskap, over alle de kalamiteter, viderverdigheter og ulykksalige felttog som berammet ham selv og den stat som han – motvillig, vel å merke – var satt til å styre. Dersom man er interessert i slikt, kan man saktens ved å fordype seg i disse verker lære meget om mennesket og personligheten bak de selvstendige litterære produkter. Dét gjør man helt klart i Aurelius’ tilfelle, og det samme gjelder også for Olav H. Hauges (1908-1994) dagbok, som i høyeste grad inntar en plass for seg selv – ikke minst i kraft av sitt veldige omfang – i litteraturhistoriens rikholdige arsenal av selvbiografiske og selvutleverende åndsprodukter.