Asmund Brynildsen (1917-1974) er ikke et navn alle kjenner. Han debuterte litterært som syttenåring, i tidsskriftet Janus, hvor onkelen Alf Larsen var redaktør, med det bemerkelsesverdige essayet ”Pablo Picassos urbillede.” Her prøvde han å fange det metafysiske utspringet til Pablo Picassos kunst. Det typiske ved Aasmund Brynildsens essayistikk, er at de krysser akademiske grenselinjer, at de er preget av stor kunnskap og en sjelden analytisk evne. Han nøyde seg aldri med overfladiske beskrivelser av samtidens fenomener, men satte dem alltid i en dypere sammenheng. Det gjaldt enten han tok for seg en moderne roman, eller om han kommenterte politiske hendelser.