Våren 2010 er Athen en by som holder pusten. Gravitasjonssenteret for Hellas’ og EUs finansproblemer, Europas ufrivillige “Ellis Island” og utdaterte politiske gruppers samlingspunkt har skremmende høy puls, men intet åndedrett – det stanses av hennes egne. Det er ikke mange år siden Athen var en av de minst voldelige hovedstedene i EU, på tross av at befolkningen hadde mangedoblet seg ved jevn tilflytning i hele etterkrigstiden (det kan minnes om at Athen, med sine dengang 10 000 innbyggere, slett ikke var selvsagt kandidat som gresk hovedstad etter frigjøringsrevolusjonen mot Tyrkerne på 1800-tallet). Denne våren forstår Moren at hun ikke har kustus på sine ungdommer og at hun har flere uekte barn enn hennes barm kan nære.

Politisk tvilsom tagging som fordømmer nasjonale og internasjonale politikere er sprayet på de fleste fasader og gittere – selv noen antikke marmorstener i det gamle agora har blitt besudlet av slagord! I Monastiraki driver selgere fra hele verden ulovlig handel, bodene er bærbare og politiet sørger for like stor bevegelighet hos selgere som hos kjøpere. Aggressiv afrikansk prostitusjon har inntatt områdene omkring Omonia plassen, innimellom deles det ut revolusjonære løpesedler. Akkurat som i søramerikanske byer passer ikke den tynnstrukkne politistyrken på mennesker, men på utvalgte områder. Motorsykkelkavaleriet omhegner bankbygg, fotsoldatene sørger for strøm i tiggermengden i Plaka. Restaurasjonsarbeidet utføres midt på natten, i de få timene sentrumsgatene får opphold.

Det er ingen kjærlighet til metropolen hos den eksploderende og udokumenterte nye befolkningen – hvor skulle den komme fra? De er ikke ønsket der og ønsker heller ikke selv å bli værende. Kortsiktighetens og egennyttens sky har senket seg over den gamle frue, hennes vegger har blitt til klagemurer uten jødisk samhold hos de besøkende. For første gang advarer athenerne mot å ferdsel i sentrum på natterstid. For disse, for dem som har bodd der en mannsalder, er de økonomiske problemene sett på som en mulig, og høyst nødvendig, begynnelse på noe nytt. Athen må gjøres mindre attraktiv, folk må ikke bli værende, veggene må vaskes. Hadde Perikles gjenoppstått hadde han ikke visst til hvem han skulle henvende sin minnetale.

Alexander Z. Ibsen