Trogne retrogarde.org-medarbetare Giuliano D´Amico återkommer denna gång med en reseberättelse från Palermo och Cefalù; och det med en försmak av hans ingående artikel om Aleister Crowleys hymniska poesi från 20-talet – författad av Crowley, delvis med avseende för rituell användning. Denna artikel ingår i det nummer av Aorta med tema Magi som är under (snar!) utgivning. Huvudsäte för Crowleys ockulta aktiviteter under tidigt 20-tal var just sicilianska Cefalù, och D´Amicio rapporterar här från resterna av Abbey of Thelema med omgivningar, och ger några glimtar från hans efterforskningars vardag. Den intresserade kan sedan se fram emot D´Amicos essä “Kjærlighet, sex og magi i Aleister Crowleys diktning 1920-1923” i nästa nummer av Aorta, som även rymmer unikt bildmaterial. Numret går redan att beställa här, för den som redan idag vill försäkra sig om ett ex.
/David Almer
Quando voi stavate ancora sugli alberi, noi eravamo già froci.
Da dere fortsatt levde oppe på trærne, var vi allerede homser. Dette ordtaket – som skal være av palermitansk opprinnelse – syntetiserer godt selvironi, overlegenhet og dekadanse, hvilket er karakteristisk for mentaliteten i den sicilianske hovedstaden. Det er lett, selv for en reisende som er halvt siciliansk, å bli offer for et romantisk og stereotypisk bilde av byen som ser ut som et vakkert mareritt – slik som Mafia-serier på TV fortsetter å portrettere den. Men jeg finner selv mer troverdighet i verket til de to lokale regissørene Daniele Ciprì og Franco Maresco, som i årevis har beskrevet en underjordisk, surrealistisk, post-altmulig Palermo som holder på å forsvinne i sin egen fordervelse.
Reiseguider til Sicilia finnes det mange av og vi skal ikke her komme med anbefalinger. Imidlertid – kun for å nevne et eksempel – er det umulig å ikke bli slått av de røde og grønne kuplene på de mange kirkene som Normannerne bygget på 1200-tallet, etter at de erobret øya fra araberne. Normannerne gjenopptok enten gamle moskeer eller benyttet arabiske håndverkere som var til disposisjon. Derfor ser noen av Palermos fineste kirker fortsatt i dag nesten ut som moskeer. Sagnet forteller endatil at Palermos domkirke hadde et vers fra Koranen hugget inn på en av søylene. Steinen kom fra en nedlagt moské og ble gjenbrukt under bygging av katedralen. Ingen kunne arabisk eller la merke til det. Call it ecumenism.
Men Palermo har uansett lite tid til å reflektere over slikt. Søppelen oversvømmer byen med jevne mellomrom, arbeidsledigheten ligger på over 17 prosent. Det er ikke spesielt god stemning i byen. Kanskje har den sicilianske visesangeren Agghiastru rett når han sier at sicilianere ikke er et blidt folk, men at de skjuler et mørkets hjerte. Det mest treffende bildet av dette får jeg i catacombe dei Cappuccini, kjelleren til et kloster der kapusinere balsamerte likene til over 8000 overklassemennesker mellom 1600- og 1800-tallet. De fleste av mumiene er i elendig tilstand, og bak en gjerde ser jeg en liten kasse for frukt og grønnsaker. Prodotti di Sicilia står det på kassa, og bildet viser lekre tomater og eggplanter. I kassa ligger deler av et skjelett uten navn. Noe av et produkt fra Sicilia, spør dere meg.
En tur til Palermo er imidlertid ikke helt den samme uten litt forskning, og denne gangen er det Aleister Crowleys tur. Den engelske magikeren leide en liten villa i utkanten av fiskerbygda Cefalù, som ligger cirka 50 kilometer øst for Palermo, og bodde der mellom 1920 og 1923. Der grunnla han det han kalte Abbey of Thelema, som ble hans mest vellykkede forsøk til å gjøre sin esoterisk tenkning, Thelema, til en velstrukturert religion. Drømmen brast i april 1923, da Crowley ble kastet ut av Italia, antakelig på grunn av de obskøne ritualene som fant sted på abbediet samt et dødsfall blant adeptene. Men, overraskende nok, er biografiene veldig vage når det gjelder å fastslå hva den egentlige grunnen for utkastelsen var. Hvor er dokumentene, for eksempel? Nysgjerrigheten overtalte meg til å prøve å finne ut mer.
Jeg blir invitert til kaffe hos en pensjonert journalist, den eneste som har sett dokumentene om Crowleys utkastelse i Palermos statsarkiv. Han orienterer meg om hvilken mappe materialet ligger i. Dagen etter går jeg til arkivet og skjønner fort at det kommer til å bli vanskelig. Jeg får beskjed om at samlingen jeg er ute etter ikke er tilgjengelig, for rommet den er bevart i er stengt på grunn av oppussing. Stengt og stengt, altså. Det er dog nok å pushe litt på folk for å få dem til å hente dokumentene. Hellige søritalienske fleksibilitet! Men optimismen blir ikke varig. Når jeg åpner mappen der min kilde har sett dokumentene, finner jeg at – surprise! – den ikke lenger inneholder dem. Jeg utforsker resten av arkivet i to uker, uten å finne dem. Uansett hva som er skjedd, var de der for femten år siden og er nå forsvunnet.
Jeg bestemmer meg for å ta en tur til selve Cefalù for å se Abbey of Thelema og for å gjøre et forsøk i et par lokale arkiver. Sergio Palumbo, barnebarn til greven Carlo La Calce som leide ut villaen til Crowley, viser vei i bygget som nesten ligger i ruiner. Lokale myndigheter har lagt ned fredningsvedtak som hindrer eierne fra å rive ned bygget, men ingen har interesse i (eller penger til) å renovere og bevare det. Resultatet er et nedbrutt hus som nesten utelukkende får nattlige besøk av Crowley-entusiaster som tar med seg småbiter av muren som suvenir. Sergio har et veldig avslappet forhold til stedet – etter at Crowley ble kastet ut, ble villaen gjort om til sommerhus av Sergios tante, og han tilbrakte flere somre der. Men stemningen er likevel sakral og litt ubehagelig. Det er slett ikke bare good vibrations som sprer seg derifra. Mer om dette i en kommende artikkel i Aorta.
Etter et besøk på Cefalùs fabelaktige middelalderbasilika, tar jeg en titt i et par arkiver som henviser meg til noen ”lokale historikere” – altså, pensjonister som sysler med bygdehistorie og lignende. Det ser ut til å være et ganske utbredt fenomen på Sicilia. Men noen ganger er det kanskje ikke bare forskning de driver med. Jeg spør etter årganger av et lokalt tidsskrift som – ifølge en troverdig kilde – skal ha uttalt seg om Crowleys utkastelse. Men – surprise surprise! – de aktuelle årgangene er forsvunnet fra arkivet. Litt oppgitt spør jeg en av disse lokale historikerne om råd. ”Gi meg telefunnummeret ditt”, er svaret. ”Det er ikke slik at jeg vet hvor de er, men jeg kan ta en telefon…” Tja. Jeg hører ikke mer fra ham og reiser tilbake til Norge. Det er 15 kuldegrader ute, noe annet enn sjirokkovinden som gav meg mulighet til å spasere i duften av klementinblomster midt i oktober, iført kun shorts og t-skjorte. Takket være Kjetil Fjell i Ordo Templi Orientis Norge får jeg tilgang til noen andre dokumenter, en liten hjelp på veien til å avklare detaljene på Crowleys utkastelse. Litt morsomt at jeg må reise 2000 kilometer mot nord for å finne slikt materiale.
Jeg sitter hjemme og ser på nyheter fra Italia. Den nasjonale bevissthet går gjennom noen av sine verste erkjennelser noensinne. Det hevdes at Staten samarbeidet med Mafiaen i begynnelsen av 1990-tallet, og at Cosa Nostra støttet nåværende statsminister Silvio Berlusconi i starten av hans politiske karriere. Nytt bevis fra et SIM-kort, nylig funnet hjemme hos sønnen til en mafioso, bekrefter forbindelsen. ”Hvordan er det mulig at ingen sa noe før?” er et gjennomgående spørsmål i avisene. Selvsagt, SIM-kortet ble beslaglagt av politiet for mange år siden… og forsvant like etter. Nå er det dukket opp igjen.
Åja. Det er tross alt slik ting fungerer der nede. Sånn sett er min Crowleyerfaring ikke noe overraskelse, selv om dokumenter omhandlende Crowleys landsforvisning nok er mindre farlige for nasjonens sikkerhet enn en mafiosos gjemte papirer. Men på en måte er sammenlikningen en trøst. Kanskje må vi bare vente på at dokumentene dukker opp før eller senere, blant Palermos kirker eller fiskere i Cefalù.
Giuliano D´Amico