Dommen mot Nerdrum har nå falt. Den lyder på ubetinget fengsel i to år og ti måneder. Han blir dermed dømt for grovt skattesvik. Dommen ble avgjort i lagmannsretten, og er strengere enn den han fikk i Oslo tingrett i fjor høst. Da ble han dømt til to års fengsel.En uavhengig skatteekspert som Ole Gjems-Onstad beskriver dommen som ”Brutal.”: ”Med tanke på at mannen er 68 år gammel, er to år og ti måneder i fengsel svært lenge”, sier han.
At Nerdrum lider av Tourettes syndrom ble ikke godtatt som en formildende omstendighet. Det ble heller ikke andre forhold i saken. Trolig blir saken anket til høyesterett.
Likhet for loven er et viktig prinsipp i alle rettsstater som vil kalle seg demokratiske. Men innenfor lovens rammer er det alltid plass for skjønn. I dette tilfelle har retten vist lite skjønn, og ikke funnet noen formildende omstendigheter.
Den norske staten bør etter dette ikke lenger få forvalte noe som helst av kunst-arven etter Nerdrum. På graven hans bør det stå: ”Fransk kunstner.” Han bør ikke gravlegges i Norge. Den norske staten skal ikke få lov å berike seg av Nerdrums rike produksjon etter at han er død. Odd Nerdrum er ikke lenger en norsk maler. Intet Nerdrum-museum skal bygges i Norge. Alt for mange ganger har den norske staten, og den norske folkesjela, sendt sine kunstnere i eksil, og så hentet dem hjem etter deres død, og ernært seg på deres lik.
Alle kan forstå at Nerdrum håndterte erstatningssummen fra de tidligere kunstverkene som ble ødelagt av rennenende maling feil. Men spørsmålet er hvor langt de rettslige prinsippene burde dras. I dette tilfelle er dommen blitt svært streng. Den norske staten er drevet av en hevn-justis som går ut over alle grenser. Nerdrum er den første grunnleggende systemkritiske kunstneren Norge har hatt siden Bjørneboe.
Det skal bli interessant å se hvordan denne dommen vil bli forstått og tolket om tyve år.
Før i tiden stemplet man kunstnere som gale hvis de viste avvikende tendenser og malte på en måte borgerligheten ikke forsto. Nå har man andre midler. Selv om det skal være likhet for loven, må det være lov å mene at Odd Nerdum har en spesiell stilling i den norske offentligheten. Selv om dette ikke skal gi ham spesielle fordeler, må det være lov å spørre: Er ikke egentlig Odd Nerdums kunst en gave til det norske folk? Jeg stiller spørsmål ved den strenge dommen, men jeg stiller også spørsmål ved hvordan det norske folket forholder seg til et menneske som Odd Nerdum. Vi må grave typt i vår egen samvittighet og spørre: Er det slik at vi innerst inne godter oss over dommen, fordi vi synes Odd Nerdum fortjener å bli straffet, ikke for det han har gjort, men på grunn av måten han opptrer på? Og hva sies i såfall dette om oss?
Henning Næss
Bäste Henning Naess
Kan jag bruke denna till Artnet facebooks sida ?
Hilsen
Harry Clark Bergman
Det er klart du kan! Bare sett igang.