Italia 2009 – tilbakeblikk på futurismen

Vi fortsätter vår internationella återblick på året som gick med ett inlägg från Italien, signerat Giuliano D’Amico.

Italia 2009 – tilbakeblikk på futurismen

Den 20. februar 2009 ble det 100 år siden Manifesto del futurismo kom ut på Le Figaro. Jubileet ble markert med en rekke arrangementer både i Italia og i utlandet. Feiringen av Italias kanskje betydeligste avantgardebevegelse var noe av en begivenhet – men samtidig vekket noen tanker.

Blant arrangementene hadde kunstutstillinger en sentral plass i feiringen. Undertegnede besøkte to av dem, i Milano og Berlin – og det var da tankene begynte å spinne. Milanos kommune satset på den prektige Palazzo Reale og hadde ambisjonen av å representere futurismen som totalkunst – altså med maleri, billedhugging, litteratur, poesi, teater, musikk osv. Men av de mange salene fylt med kunstverk var det ikke mange som egentlig var futuristiske. Mye var produsert før eller etter futurismen – fra symbolistiske malerier til samtidskunst – og man kunne spørre seg om utstillinga egentlig holdt mål.

For hva har futurismen å si til oss i dag, og finnes det noe form for futurismen i vår tid? Verkene har en livlig og fascinerende kraft (spesielt de mindre kjente fra museet for samtidskunst i Trento og Rovereto, utstilt ved Martin-Gropius-Bau i Berlin), men de virker nokså innlukket og løsnet fra vår samtid. Du kan gjerne fylle opp saler med pre- og post-futuristene, men det er ikke sikkert at de har noe med hverandre å gjøre – og at man finner en sammenheng med samtidskulturen. Og du kan gjerne bli fascinert av Mafarka il futurista, Marinettis skandaløse roman fra 1910 – men den lider jo sårt av sin alder på, ja vel, 100 år er vel blitt nå. Og ser man på hvem som ser ut til å ha tatt opp arven etter futurismen, er det ofte enten softcore eller høyreekstremisme som står bak. Selv azioni futuriste utført av Graziano Cecchini mellom 2007 og 2009, et desperat, provokativt og nokså treffende forsøk på performativkunst, fikk resonans i media men forsvant like raskt som de ble gjort.

Er det futurismen selv som har mistet sin appell – eller er det neste kunstform å reddes av retrogardismen?

Giuliano D’Amico

Giuliano D’Amico är född 1981, och bosatt i Torino och Oslo, som stipendiat vid institutionen för litteratur, områdesstudier och europeiska språk vid UiO.

5 thoughts on “Italia 2009 – tilbakeblikk på futurismen

  1. Kanske var det ändå inte så fel att futurismo-utställningen tog med “symbolistiska målningar”, Marinetti debuterade som symbolist med verseposet La Conquete des Etoiles (1902), en parfym- och rosendoftande samling där han låter betydligt mer som d`Annunzio i rökrock av silke. Avanti!

  2. Intressant, det visste jag inte. Själv tänker jag alltid på den där inspelningen av Marinetti som Bakhåll gav ut när jag hör hans namn. Och den är då sannerligen inte rosendoftande. Men en retrofuturism, som D’Amico här ovanför eventuellt är inne på, varför inte? Det finns något där, i den tillyxade råheten, i den storögda fascinationen, som kunde poleras upp till dags dato.

  3. Jada, det stemmer vel at Marinetti startet i simbolistmiljøet. Og det stemmer også at en del kunstformer som kom etter Futurismoen bærer dens preg (f.e. den såkalte “aeropittura”).
    Men her er spørsmålet ikke om hva som er galt og hva som er riktig å sette sammen med Futurismoen. Det gjelder om det holder mål å kalle en utstilling som “futuristisk” dersom 70% av verkene tilhører miljøer som kom før og etter den. Dette har to forklaringer: den første er mer kulturelt/politisk (altså, det er mer lukrativt å fylle 30 saler med masse forskjellig enn å lage en utstilling med kun futuristiske malerier på 3 saler). Den andre er mer et kunstnerisk/generasjonelt spørsmål: hvorfor klarer man ikke å lage en futuristisk utstilling i Milano? Er det tidsånden, mangel på interesse, mangel på penger, eller hva? Eller er det Futurismoen selv som ikke lenger fungerer som selvstending kunstnerisk enhet og må “støttes” av noe annet?

Leave a Reply to Anders Cancel reply

Your email address will not be published.