Vi fortsätter vår internationella återblick på året som gick med ett inlägg från Italien, signerat Giuliano D’Amico.

Italia 2009 – tilbakeblikk på futurismen

Den 20. februar 2009 ble det 100 år siden Manifesto del futurismo kom ut på Le Figaro. Jubileet ble markert med en rekke arrangementer både i Italia og i utlandet. Feiringen av Italias kanskje betydeligste avantgardebevegelse var noe av en begivenhet – men samtidig vekket noen tanker.

Blant arrangementene hadde kunstutstillinger en sentral plass i feiringen. Undertegnede besøkte to av dem, i Milano og Berlin – og det var da tankene begynte å spinne. Milanos kommune satset på den prektige Palazzo Reale og hadde ambisjonen av å representere futurismen som totalkunst – altså med maleri, billedhugging, litteratur, poesi, teater, musikk osv. Men av de mange salene fylt med kunstverk var det ikke mange som egentlig var futuristiske. Mye var produsert før eller etter futurismen – fra symbolistiske malerier til samtidskunst – og man kunne spørre seg om utstillinga egentlig holdt mål.

For hva har futurismen å si til oss i dag, og finnes det noe form for futurismen i vår tid? Verkene har en livlig og fascinerende kraft (spesielt de mindre kjente fra museet for samtidskunst i Trento og Rovereto, utstilt ved Martin-Gropius-Bau i Berlin), men de virker nokså innlukket og løsnet fra vår samtid. Du kan gjerne fylle opp saler med pre- og post-futuristene, men det er ikke sikkert at de har noe med hverandre å gjøre – og at man finner en sammenheng med samtidskulturen. Og du kan gjerne bli fascinert av Mafarka il futurista, Marinettis skandaløse roman fra 1910 – men den lider jo sårt av sin alder på, ja vel, 100 år er vel blitt nå. Og ser man på hvem som ser ut til å ha tatt opp arven etter futurismen, er det ofte enten softcore eller høyreekstremisme som står bak. Selv azioni futuriste utført av Graziano Cecchini mellom 2007 og 2009, et desperat, provokativt og nokså treffende forsøk på performativkunst, fikk resonans i media men forsvant like raskt som de ble gjort.

Er det futurismen selv som har mistet sin appell – eller er det neste kunstform å reddes av retrogardismen?

Giuliano D’Amico

Giuliano D’Amico är född 1981, och bosatt i Torino och Oslo, som stipendiat vid institutionen för litteratur, områdesstudier och europeiska språk vid UiO.